|
|
| Vanskeligheter tilknyttet ordningen om krav til ID-kort for arbeidere i bygge- og anleggsnæringen har ført til et nytt servicemarked for mange mindre foretak. Siste aktør ut er Servicetelefonen, representert ved firmaet Unicall Skien AS. Unicall representerer dermed ordningen, samtidig bruker de også anledningen til å selge inn egne tjenester til folk som ringer inn og har problemer med bilder, bestilling eller liknende. |
Rasmus Standal, tidligere ansatt i Unicall, nettopp ved Servicetelefonen, var en av mange som i fjor startet eget foretak og gjennom nettsiden hans www.bildedoktor.no tilbyr han hjelp i forbindelse med ID-kortene. Standal mener at Unicall driver klart lovstridig: «Servicetelefonen er ment å være en offentlig servicefunksjon og ikke noe mer. Unicall benytter imidlertid anledningen til å formidle egne tjenester. Noe som ifølge konkurranseloven er forbudt.»
Brudd på konkurranseloven
Standal mener Unicall befinner seg på et vaklende lovmessig grunnlag: «Unicall utnytter kundetilførselen Servicetelefonen avgir på en måte som er i strid med konkurranselovens §11, som forbyr et foretaks utnyttelse av sin dominerende stilling.»
Han forklarer videre: «Ettersom Servicetelefonen er en offentlig tjeneste og dermed er lettere tilgjengelig enn mange andre aktører, har Unicall en urettferdig fordel som virker begrensende på markedskonkurransen. Dette bryter med konkurranselovens §10, som forbyr samarbeid mellom foretak som har til virkning å begrense konkurransen.»
Skeptisk til Servicetelefonen og sammenblanding av roller
Standal forteller avslutningsvis: «Med tanke på alt dette er jeg naturligvis svært skeptisk til Unicall og Servicetelefonen og måten de opererer på. De beveger seg helt i klart i en gråsone og jeg er usikker på hvor mye Arbeidstilsynet og Oberthur vet om måten Unicall driver dette på.»
Kristian Kylstad, en ansatt ved Unicall som jobber på Servicetelefonen forteller litt om hvordan det hele foregår: «Når folk ringer inn og har problemer, så forsøker vi å selge inn en konsulent, vi bruker å si at vi for eksempel har en ekstern konsulent vi kan anbefale. Deretter ringer vi denne personen opp igjen og utgir oss for å være denne konsulenten. Alle som sitter på Servicetelefonen selger inn disse tjenestene og dess flere man selger inn dess mer tjener man siden man får provisjon av hvert salg.»
Om hvorvidt det er lovlig eller ikke, avslutter Kylstad: «Ledelsen bryr seg i alle fall ikke, vi som sitter på Servicetelefonen får jo provisjon av hvert salg, men jeg ser jo at det nok ikke er lovlig.»
|
|
 |
|
